Dyrenes evolusjon – kapittel 2

Arter

Til forrige kapittel / Til bokens hjemmeside / Til neste kapittel


Sideoversikt: kapittelets innhold, videreførende litteratur, relevante fagtidsskrifter, relaterte lenker, oppdateringer og korrekturer, øvelsesoppgaver.


Kapittelets innhold

Stikkord: artsbegrep, artsdannelse, artsgrenser, objektivitet.
Sammendrag: Arten er den største enheten som kan gjennomgå evolusjonære forandringer som helhet. Til tross for (eller på grunn av?) den sentrale stillingen som arten derfor har i evolusjonsbiologien, hersker det uenighet om definisjonen – det har blitt foreslått flere titalls artskonsepter. I og med at artskonsepter er definisjoner av ordet art, kan man ikke motbevise noen av dem. Det fins imidlertid artskonsepter som oppfatter arter som reelt eksisterende naturlige enheter, slik at man i hvert fall slipper å definere artene. Det mest utbredte – men likevel til dels sterkt kritiserte – av disse er det biologiske artsbegrepet som ser arter som populasjoner av dyr som får fruktbart avkom med hverandre. Det kladistiske artskonseptet utvider den biologiske arten ved å foreslå en objektiv artsgrense også i tid: ved artsdannelser. Stamarten slutter å eksistere ved artsdannelsen, mens to datterarter begynner i samme "øyeblikk". Til tross for fordelene ved det biologiske og det kladistiske artsbegrepet er det morfologiske fortsatt av stor praktisk betydning. Den teoretiske ulempen er at det i stor grad bygger på subjektivt skjønn, men det kan til gjengjeld brukes på enkeltindivider eller døde og utstoppede dyr, som ofte er det eneste en systematiker kommer borti. Nye arter dannes ved at det opprettes forplantningsbarrierer mellom det som var to populasjoner av stamarten. Vanligvis mente man at dette måtte skje i allopatri, men det har også blitt beskrevet flere prosesser som forklarer sympatriske artsdannelser.


Videreførende litteratur

The units of evolution: essays on the nature of species (red. Ereshefsky 1992) er en samling av de viktigste artiklene som har blitt skrevet om arter.
– En utgivelse med en nyere samling originalartikler er Species: new interdisciplinary essays (red. Wilson 1999).
Species concepts and phylogenetic theory: a debate (red. Wheeler og Meier 2000) er en debattbok, der tilhengere av forskjellige artsbegreper (og systematiske skoler) kritiserer hverandre og forsvarer seg selv. Litt pussig lesing av og til, men absolutt interessant for spesielt interesserte.
– Blant monografiene vil jeg anbefale Metaphysics and the origin of species (Ghiselin 1997), en krevende, men veldig givende bok.
– Bøker som vektlegger artsdannelses- (eller isolasjons-)mekanismene mer enn artsbegrep, er bl.a. Endless forms: species and speciation (Howard & Berlocher 1998), Speciation and its consequences (Otte og Endler 1989) og Species and speciation (Vrba 1985).
– De to nyeste bøkene på artsfronten (Schilthuizen 2001, Frogs, flies, and dandelions: the making of species; og Hey 2001, Genes, categories, and species: the evolutionary and cognitive causes of the species problem) tilfører i mine øyne ikke altfor mye nytt.
– To tidsskrifter har i 2001 viet et helt hefte hver til arter: I Trends in Ecology and Evolutions juli-2001-hefte dreier seg alt om artsdannelse; og i Journal of Evolutionary Biologys november-2001-hefte debatteres fordelene og ulempene ved et nytt genetisk artsbegrep.


Relevante fagtidsskrifter

Det fins ikke noe fagtidsskrift som er spesialisert på arter. Det meste som er skrevet om arter, er publisert i Systematic Biology, Evolution eller Biology and Philosophy.


Relaterte lenker

Jeg kjenner ikke til noen artsspesifikke nettsider. Tips meg gjerne om du kommer bort i noen.


Oppdateringer og korrekturer

Figur 2.


Øvelsesoppgaver

1) Er det en sirkelslutning å definere en art som enheten mellom to artsdannelser? (Er m.a.o. det kladistiske artsbegrepet en tautologi?) Hvis nei, hvorfor ikke? Hvis ja, kan man på noen måte unngå sirkelslutningen?
2) Hva taler for & hva imot at arter er individer (i filosofisk forstand)?
Hvilke artsbegreper er forenlige med hvilket ståsted i dette spørsmålet?
3) Et problem til det biologiske artsbegrepet som ofte trekkes frem, er hybridisering av individer til nært beslektede arter. Eikene er et godt eksempel: Mange eike-arter får faktisk levedyktig avkom med andre eike-arter. Hvor alvorlig er dette problemet for det biologiske artsbegrepet, og hvordan kunne man eventuelt forsvare det biologiske artsbegrepet mot denne kritikken?
4) Hvordan mener man i dag at artsdannelser foregår?
5) Enkelte sikader har en utviklingssyklus på 17 år, for så å være kjønnsmoden en eneste sommer. Det fins altså opptil 17 forskjellige populasjoner som ikke skiller seg morfologisk osv., men bare i at de blir kjønnsmoden i forskjellige år. Er det berettiget å si at man har 17 arter av sikader? Hva mer må man evt. vite for å besvare spørsmålet?
6) Hvor mange arter er det i stamtreet nedenfor som viser menneskets evolusjon?

Stamtre over menneskets evolusjon<br>(<i>H.</i> = 
<i>Homo</i>)



Tilbake til sidens topp.
Siden ble sist oppdatert den 30.10.10. Ved feil kontakt Hanno Sandvik.