Referanse: Sandvik, H. (2009) Svar om evolusjon. Klassekampen, 23. desember, 16–17.

Hele artikkelen: © 2009 Hanno Sandvik.

Svar om evolusjon

Bevissthet, språk, kultur og arbeid kan defineres på mange måter. Etter gjengse definisjoner forekommer både kultur («tradisjoner, teknologier osv. som ikke videreføres ved biologisk arv, men ved læring og etterligning»), språk («bruk av abstrakte symboler for å formidle informasjon»), arbeid («en inngripen i naturen hvorved et gode omformes til et av høyere verdi») og bevissthet («å ha tanker, minner, forventninger og vite at man har dem») i dyreverdenen. Noen av dem er veldig utbredt (kultur, arbeid), andre er sjeldnere. Selvbevissthet er så langt f.eks. bare påvist hos menneskeaper, tannhvaler og kråkefugler.

Man står selvfølgelig fritt til å bruke definisjoner på bevissthet, språk, kultur og arbeid som bare passer på mennesket. Hvis man har glede av slike semantiske leker, er det fritt frem. Det man dermed mister, er muligheten til en full forståelse av både vår egen og andre arter. Det er nettopp ved å undersøke overgangene mellom beslektede fenomener at man kan forstå deres opphav og funksjon.
    Jon Langdal (17.12.) syns det er «oppsiktsvekkande» at en biolog ved NTNU er interessert i gradsforskjeller. Jeg ville på min side påstå at denne interessen er en av drivkreftene bak vitenskap. Hvorfor den skulle gjøre meg til biologist eller positivist, forblir uklart, men er et ytterligere eksempel på definisjonens makt.
    Meg bekjent vil ingen biolog fornekte de kvalitative forskjellene som utvilsomt fins mellom mennesket og dyr. Jeg tillot meg bare å påpeke at disse ikke ligger der mange leter.

Biologer har ikke noe problem med å anerkjenne «bygginga av sivilisasjonane». Men hva forventer Langdal at vi skal si om dem? Sivilisasjoner studeres av samfunnsvitere, ikke av biologer. Et av poengene mine i essayet som er bakgrunnen for denne debatten (Samtiden 4/2009), er imidlertid at samfunnsviternes teorier må være forenlige med psykologiske, biologiske og fysiske naturlover – noe de dessverre ikke alltid er.
    Videre kan Langdal fortelle oss at mennesket ifølge biologismen «ikkje er eit rasjonelt vesen». Virkeligheten er vel at mennesker har evnen til rasjonell tenkning, men bruker den i forbausende liten grad. Hvis Langdal ikke vil høre dette fra biolog(ist?)er, kan han gjerne spørre en økonom.
    Til slutt må jeg nevne at jeg aldri har reservert meg «mot amoralske utleggingar av Darwins lære». Evolusjon er amoralsk, som vil si at den verken er moralsk eller umoralsk. Men en amoralsk prosess kan frembringe moralske vesener – slik som vår art.

[tilbake]