Dette var svaret mitt til Aslak:

Ved en tilfeldighet kom jeg over hjemmesiden din og oppdaget Klassekampen-innlegget mitt der. Det er jo alltid flott å oppdage at slike innlegg faktisk blir lest. Og når de i tillegg klarer å engasjere, så er det enda bedre. Jeg ble ganske imponert over at du til og med har tatt på deg jobben å punche inn hele innlegget på nytt. Jeg vet ikke hvilke grunner du hadde for å ikke ta kontakt med meg før du la ut kommentarene til artikkelen min på internett, men jeg vil i hvert fall med dette tilby å diskutere dine synspunkter. Hvis du ikke er interessert, er det for så vidt også greit, men det virker jo som om innlegget virkelig har engasjert deg.

Jeg tenkte jeg kunne begynne ved å svare kort på kommentarene dine. Jeg begynner forfra og nummererer kommentarene dine fra 1 til 4:

1. Jeg vet ikke helt hvor du tar overbevisningen fra om at jeg vil unnta mennesket for hovedansvaret for økologisk utarming og sammenbrudd. Det går i hvert fall ikke frem av det jeg har skrevet (og jeg kan tilføye at det heller ikke er tilfellet). Det jeg skrev om i avsnittet du kommenterer, er jo grunnene for at bestandssvingninger og andre økologiske fenomener er vanskelig å forstå og forutsi. Økologisk utarming og sammenbrudd var ikke tema i dette avsnittet i det hele tatt. Dette er selvfølgelig veldig viktige temaer, men før man går løs på slike fenomener, må man ha fått en viss oversikt over hvordan «normale» eller «uforstyrrede» økosystemer (i den grad slike fins!) fungerer.
   Hvorfor jeg fremhevet de naturlige forstyrrelsene, husker jeg ikke helt. Kanskje fordi menneskeskapte forstyrrelser ofte faktisk er forutsigbare, eller for å bekjempe myten om at en forstyrrelse nødvendigvis er et «unaturlig» fenomen. Man må jo huske på at også så «små» hendelser som et dødt tre som velter i et vindkast, er forstyrrelser på en viss skala (her er vi inne på avstandsfaktoren!).
   Til slutt kan jeg ikke utelukke at noen økologer har gått i kompaniskap med super-kapitalistene, selv om jeg spontant ikke kommer på noen blant de jeg kjenner. Men heller ikke det har så veldig mye med det jeg skrev om i dette avsnittet å gjøre.
2. Denne tolkningen (sosialistisk ideologi måtte vike for kapitalistisk) ligger jo ganske nært. Som du sikkert har lagt merke til, så begynner jeg å diskutere nettopp dette synet to avsnitt lenger nede. Jeg mener at en slik tolkning på overflaten virker ganske treffende, men jeg argumenterer for (lenger nede i innlegget mitt) at den er litt for enkel. Det er sikkert litt sannhet i den, men jeg tviler altså på at det er hele forklaringen. For det første er det rett og slett en følelse jeg har, i og med at jeg regner de fleste av studiekameratene mine og meg selv heller til det sosialistiske enn det kapitalistiske leiret, uten at vi av den grunn føler et ubehag ved begrep som «patchiness» eller mosaikk-teori. Jeg har en mistanke om at én av grunnene for at denne tolkningen er så populær utenfor biologiske fagkretser er noe som heter er/bør-dikotomi. Dette er et prinsipp som sier at moralske («bør-»)utsagn ikke kan avledes av faktiske («er»-)utsagn. De fleste biologer er klar over dette, men jeg har inntrykk av at mange ikke-realister ikke er det. Eller at de er det, men ikke tror at biologer er det, og derfor tror at biologene tolker sine utsagn i en normativ retning. Men en biolog vil jo ikke si: «Vi fant at konkurranse er et dominerende fenomen i naturen, derfor bør også samfunnet bygges på konkurranseprinsippet.» Eller hvis en biolog sier det, så kan hun i hvert fall ikke påberope seg biologiske fakta som støtte for en slik konklusjon.
   Men det som kan stemme er det omvendte: Samfunnet som helhet har jo blitt mer kapitalistisk (trist som det er). Dette kan selvfølgelig ha ført til at biologer som har vokst opp i de siste tiår, har fått åpnet øynene for tolkninger man ikke har kommet på før. Akkurat dette kan jeg imidlertid ikke se som en ulempe, i hvert fall hvis den nye tolkningen er bedre egnet til å forstå økosystemer og deres dynamikk enn tidligere tolkninger har vært i stand til å gjøre.
   Til slutt ligger det sikkert en del i at økologien lenge har strevd med å bli «godkjent» som «ekte» vitenskap, og målestokken for «ekte» (= «hard») vitenskap har lenge vært fysikk – før-Einsteinsk fysikk vel å merke. Dette kan ha bidratt til at reduksjonistiske forklaringsmønstre ble foretrukket mer enn de ellers ville ha blitt. Men heller ikke reduksjonisme er jo nødvendigvis noe negativt, bare den ikke arter seg som «notheringbutterisme». (Du har kanskje lest Klassekampen-innlegget mitt om nettopp reduksjonisme i sommer?)
   Hvis du har gode argumenter for at det er den kapitalistiske ideologien som har vært avgjørende for paradigmeskiftet i økologien, så er jeg veldig spent på å høre dem. Jeg har jo på ingen måte fastlagte konklusjoner på dette området.
3. Jeg føler ikke at innlegget mitt var et angrep. Det jeg gjorde, tror jeg (i hvert fall var det meningen, men det kan jo hende at jeg ikke lyktes), var å skissere historikken til vitenskapen økologi generelt og til økosystembegrepet i særdeleshet. Jeg kan ikke se at noen (i hvert fall ikke den klare tankes sak!) er tjent med at man ikke nevner 60-tallets utviklinger. Og når jeg først nevner dem, må jeg også si hvorfor man har forlatt dem i dag. Jeg bruker jo ikke dette som et ledd i en kampanje mot andre former for økosystembegrepet enn det som er basert på superorganisme-forestillingen (som for øvrig fortsatt har nok tilhengere til at en slik diskusjon kan være på sin plass). Hva som er usaklig i dette har jeg vanskelig for å se. Det må du i så fall forklare nærmere.
4. Bra du holder deg oppdatert. Ofte er jo ikke TV den beste kilden til å oppdatere seg fordi de fleste naturprogrammer henger opptil flere tiår etter. Men i dette tilfellet må du jo ha kommet over et forholdsvis aktuelt program.