Referanse: Sandvik, H. (2007) Klimaskepsis? Adresseavisen, 8. januar, 41.

Hele artikkelen: © 2007 Hanno Sandvik.

Klimaskepsis?

«Klimaskeptikere», i denne avisen sist eksemplifisert ved T.J. Østhus (29.12.2006), er i sin gode rett til å tro nøyaktig det de måtte ønske å tro. Men de har ikke noe krav på å bli tatt på alvor når de ikke er informert om problemfeltet. Det hjelper lite med selvsnekrete skrivebordstanker om at noen klimaendringer kunne ha hatt naturlige årsaker.
    Når klimatologene går ut med å si at klimaet endrer seg gjennom menneskelig påvirkning, så gjør de det fordi sannsynligheten for at de tar feil er forsvinnende liten. Som forskere hadde de gjort seg latterlige i sine fagmiljøer hvis de lettvint hadde hoppet på ubekreftede påstander eller dogmatisk hadde «tviholdt på obskure teorier». Det er altså grunnleggende feil å sette klimaeksperter opp mot «klimaskeptikere», siden klimatologer ikke har noe interesse av å overdramatisere funnene sine. Tvert imot er vitenskapsfolk opplært til å underdramatisere, siden alt annet ville bli oppfattet som uvitenskapelig oppførsel. Klimatologi er en vitenskap, noe som innebærer at forskerne har en ytterst skeptisk grunnholdning. Derfor er betegnelsen «klimaskeptiker» villedende når forskningsfiendtlige enkeltpersoner smykker seg med den.
    Når det er sagt, er det – som i all vitenskap – en viss mulighet for at klimaforskerne tar feil, men heller ikke denne kan misbrukes som sovepute. I så fall kan forskerne nemlig like gjerne ha undervurdert både klimaendringenes omfang og menneskets bidrag til dem, som å ha overvurdert dem.
    Østhus avslutter med den noe besynderlige setningen: «Det eneste som har kommet ut av klimadebatten er høyere skatter og avgifter.» For det første er det jo åpenbart slike tiltak som må til. Østhus illustrerer dette glimrende selv: Forskersamfunnet har – til tross for all sin iboende skepsis og tilbøyelighet til først å ta alle tenkelige forebehold – i tjue år informert om at mennesket påvirker klimaet, hva konsekvensene kan bli, og hvordan de kan unngås; likevel velger «klimaskeptikerne» å se bort ifra den samlete faglige kompetansen. Hvis informasjon og frivillighet ikke resulterer i handling, kreves det åpenbart andre tiltak, slik som avgifter. For det andre er det siterte utsagnet rett og slett feilaktig: Vi har per i dag ingen reelle klimaavgifter (eller grønne skatter). Når man ser på nordmenns oppvarmings-, reise- og forbruksvaner, kan energiavgiftene her til lands dessuten neppe betegnes som for høye. Til slutt kan det tilføyes at grønne skatter ikke nødvendigvis betyr en økning av skattenivået, men kan oppnås gjennom en omfordeling av skatter uten at den totale beskatningen øker.

Noter: Innlegget er en reaksjon på et tidligere leserinnlegg:
– Østhus, T. J. (2006) Ad klimadogmatikerne. Adresseavisen, 29. desember, 40.

[tilbake]